
Siste bruktfunn gjort på Frelsesarmeén for ikke lenge siden. (Og nå er det ikke lenge til loppemarked sesongen starter!). Jeg elsker håndbroderte og heklede duker. Dette er bare noen få i samlingen som etterhvert bygger seg opp. De får meg til å tenke på gamle gråhårede bestemødre med knute i nakken og storblomstrete kjoler i syntetisk stoff. Tenk den tålmodigheten og kjærligheten de har lagt ned i disse håndarbeidene. Myke, rynkete fingre har brodert sirlige sting med den største nøyaktighet. Tenk på alle kaffekoppene som har gått med; hvite, tynne porselenskopper med skål og gullkant og rosemønster. Kanskje hjemmelaget fyrstekake. Og levende lys og gyngestol med slitte armlener, og vadmelstøfler og gråpus sovende foran peisen. Sånn tenker jeg. I all min naivitet og romantiserte forestillingsevne. Men det er noe med dette med gamle håndarbeider. Jeg tror, men jeg vet ikke, at det er en utdøende tradisjon. Eller at det i alle fall har mistet mye av sin verdi, sammen med respekten og interessen for faget.

Se bare på denne helt utrolige håndbroderte duken jeg fikk for 40,- kr. Et skikkelig varp. Og litt vemodig på en måte - denne er verdt så mye mer enn skarve 40 kroner. Men jeg liker å tenke at jeg gir den et nytt liv, med stor respekt for hun som en gang satt med den i fanget og la sin omtanke i hvert sting.